Design thinking. Service design. Hva betyr disse ordene, og hvordan bruker man det i praksis? Dette var ting vi måtte lære. Vi hadde kort tid på oss for å lage noe til utstillingen "Dagen @ IFI" på Informatikkbygget. Ettersom en mastergrad har mye fokus på teoretisk kunnskap, var det en krevende overgang til å tenke som en designer i løpet av noen få uker. For å hjelpe hverandre i gang, benyttet vi oss av brainstorming-teknikker, presenterte ideer for hverandre, og hadde i bunn og grunn workshops stort sett hver dag.

Ofte er det vanskeligste å komme opp med ideen. Den ideen alle tenner på, eller en ser nok potensiale til å pushe det videre. Hensikten med utstilling var å vise frem designgruppa som vi nå var en del av. På dagen@IFI er det hard konkurranse om oppmerksomheten, og mange store bedrifter kommer for å lokke til seg studentene. Derfor måtte ideene være interaktive og spennende for å trekke folk til vår stand.

Å være en designer handler om å se muligheter i hverdagen. Det handler om å kaste bort ideer og komme opp med nye. Å se ting fra et annet perspektiv. Dette er design thinking. Bruken av designmetoder for å løse enhver oppgave, som vektlegger den kreative prosessen - idégenerering og iterasjon av ideer. En syklisk prosess hvor man konstant avgrenser og forbedrer, for så og ta et steg tilbake og reflektere. Dette er ment å berike designprosessen og åpne opp for muligheter som man tidligere ikke så.

Kreativitet er så flytende og uforutsigbare at grekerne trodde det var et resultat av guddommelig inspirasjon fra gudinnen Muse. At de hadde en hjelper som gjorde de kreativ, og det var opp til oss å utnytte vår muse. Vi oppdaget hvor vanskelig det kan være å finne sin.

Grekerne trodde vi kunne ha opp til ni muser som gav oss inspirasjon og kreativitet.

Til slutt kom vi med tre ideer vi var fornøyde med. Den første var en confession boks, hvor studentene kunne skrive en hemmelighet - enten liten eller stor - på en iPad inne i en privat boks vi lagde. Teksten blir så sendt på mail til oss, hvor vi skriver den på en lapp og henger den på veggen. Dette sikrer anonymitet for studentene. Vi promoterte boksen ved å gå rundt med Anonymous-masker og delte ut flyers. Det var veldig spennende å se folks reaksjon og engasjement, noe som gjør alt det harde arbeidet verdt det.

Den andre ideen var det vi på fagspråket kaller wearables. Det handler om å tilføre teknologi til alminnelige klær for å gi de andre egenskaper. Dette forskes mye på i sammenheng med eldre, hvor man blant annet ser på hvordan man kan gjøre det lettere for de å ta av og på klærne med fargekoder og spesielt stoff for å få de til å føle seg komfortable. Siden vi ville skape litt oppmerksomhet rundt standen vår, lagde vi et skjørt med lys som reagerte når folk kom nær. På skjørtet var det en QR-kode som de kunne scanne og få mer informasjon om visjonen og arbeidet som lå bak skjørtet. I tillegg hadde vi et skjørt med GPS-sporing. Dette er tenkt for demente som kan gå se bort, hvor vi kunne se på en iPad hvor de befant seg.

Til slutt ville vi se på noe som er godt for miljøet, og går under kategorien sustainable energy. Vi lagde et par hansker som ved hjelp av en dynamo på en sykkel ble varmet opp og lyste opp i mørket. Dette viste seg å være vanskelig enn først antatt, men vi klarte til slutt å lage en prototype på ideen. Den fikk mye positive tilbakemeldinger, så her har man en god produktide for eventuell videreutvikling.

Alt i alt hadde vi en veldig positiv opplevelse av utstillingen. Folk var interessert i hva vi hadde lagd og stilte mange spørsmål. Mange brukte confession-boksen og promoteringen av den så ut til å lønne seg.

Synliggjøre det usynlige

Til eksamen fikk vi en oppgave hvor vi måtte synliggjøre noe som ikke er så synlig i hverdagen. Valget vårt falt på å promotere ebøkene på biblioteket på IFI. Skolen kjøper inn omtrent 80 prosent ebøker, men det er fremdeles kun vanlige bøker som lar seg vise frem i biblioteket. Når skolen bruker såpass mye penger på det er det viktig å gjøre det mer synlig, og ikke minst gjøre det like lett å oppdage digitale bøker som annet innhold.

Vi hadde alle vært brukere av ebok-systemet på skolen, og ved å ha opplevd manglene ved systemet ville vi gjøre det bedre. Service design kalles dette på fagspråket, og handler om å designe tjenester som virker bedre. Det gjelder å designe for opplevelser i kontaktflatene for tjenesten. Kontaktflater er forskjellige punkter hvor kunden har har kontakt med tjenesteleverandøren. Dette er med på å forme kundens opplevelse av tjenesten. Vi så på et typisk scenario for hvordan en student interagerer med biblioteket for å finne og bestille ebøker. Dette kalles en kundereise, og ved å visualisere dette kan man lettere finne svake punkter som ødelegger den helhetlige opplevelsen. Vi så raskt at hvordan man oppdager ebøker er et stort problem, og også at det er et dårlig skille mellom ebøker som er tilgjengelige eller ikke i dagens grensesnitt.

Med en prosjektor og en Leap-motion tilgjengelig satte vi i gang. Men det viste seg fort at å vise noe stort med en prosjektor ikke lar seg styre lett av Leap, da den har et rekkevidde på omlag 30 cm. Løsningen var å lage en "skjerm" med mindre dimensjoner direkte foran prosjektoren, slik at brukeren kunne interagere med skjermen ved hjelp av Leap, og fortsatt konsentrere seg om bildet fra prosjektoren. Det ikke vises noe bilde på "skjermen", den er kun for berøring for å interagere med Leap. Vi utforsket forskjellige typer materiale for skjermen, og så på hvordan dette påvirket brukeropplevelsen.

Siden vi ville at dette skulle brukes for oppdagelse av nye bøker lagde vi et brukergrensesnitt som guidet brukeren gjennom flere steg. Med litt inspirasjon fra Netflix, delte vi inn bøker i kategorier og underkategorier. Slik kan brukeren gå dypere ned i et interesseområde til han finner noe som passer.

Sett under ett var dette et utrolig lærererikt semester. Det var givende å prøve teoriene vi har tilegnet oss i praksis, og vi ble virkelig satt på prøve ved å jobbe under press. Uansett hvor mye man vet på forhånd, vil det alltid endre seg i praksis, noe vi uten tvil ble bevisst på i løpet av prosessen. Uten tvil en nyttig lærdom å ta med seg til jobbing med masteroppgaven.