Med TV-serier som “The Sopranos” og “Lost” har serier gått fra å være enkle og overfladiske til å ha en større utvikling over tid. Man blir kjent med mennesker og problemene de står ovenfor. Siden det i nyere tid har kommet mange gode serier, ser man ofte flere samtidig så de blir vanskelige å holde styr på. Seriene tar også lange pauser mellom hver sesong, og det kan være vanskelig å komme inn i en serie igjen da oppsummeringen på starten ofte ikke er nok. I tillegg har det blitt vanlig å diskutere og komme med teorier rundt serier, noe som er eksemplifisert ved “Lostpedia”, en wiki kun om Lost. Her har hver episode, hver karakter etc. en egen side.

Selv om det finnes mye informasjon på nettet, er informasjonen ofte spredt, og det er knotete å surfe gjennom treff på Google, besøke diverse diskusjonsfora og andre generelle sider. Om man i tillegg vil ha informasjonen tilgjengelig mens man ser en episode blir det fort vanskelig å holde styr på alt og finne det man er ute etter.

Samtidig som de gode TV-seriene har gjort sitt inntog, har også laptopen og andre mobile enheter fått fast plass i sofaen. Omtrent halvparten av alle amerikanere ser på TV med en eller annen form for enhet på fanget. Rettet innhold til disse enhetene basert på hva brukeren ser på er et voksende marked og kalles for “the second hand experience”. Ved å gi seeren en nettside, “Serieguiden”, hvor all informasjon er samlet vil det komplimentere TV-tittingen fremfor å stjele fokus fra den.

Dette var premisset jeg jobbet ut i fra i forbindelse med en oppgave jeg hadde i interaksjonsdesign på UiB. Oppgaven var å lage en prototype på et interaktivt produkt ment å hjelpe mennesker i hverdagen eller på jobb til å lære, leke, sosialisere eller lignende. Prototypen kunne være alt fra et interaktivt fysisk apparat til en nettside. Den trengte ikke å begrense seg til dagens teknologi, men antagelsene om teknologien skulle være realistiske og tilgjengelig i en ikke så alt for fjern fremtid.

Det var viktig for meg at serieguiden skulle skille seg fra andre lignende nettsider. Derfor satte jeg karakterene og seriens univers i sentrum. Serieguiden skal være et sted for å gå dypt inn i enkeltepisoder og serier, ikke for å få et helhetlig overblikk over skuespillere og annen overflødig informasjon slik sider som IMDB gir. Nettsiden må også være tilgjengelig på alle type enheter, fra stasjonære datamaskiner til smarttelefoner, ved å støtte avanserte funksjoner som media queries. I tillegg skal den støtte forskjellige typer input-metoder. Prototypen går ut i fra at man kan ta opp lyd via nettleseren for å "lytte" til programmet man ser på TVen, på samme måte som Shazam og lignende programmer fungerer. Det gjør det lett for brukeren å finne riktig episode uten å vite navnet på den. Lydgjenkjenning på nett vil nok bli mulig i en ikke så alt for fjern fremtid, da W3C allerede arbeider med å utvide mulighetene for lyd i nettleseren. Manuelt søk må også fungere enkelt, og gi forslag basert på det brukeren skriver inn.

Serieguiden skal få innhold på samme måte som IMDB, hvor brukere bidrar med mesteparten av innholdet, og redaktører kvalitetsikrer og redigerer. Siden samler også lenker som er relatert til en episode, som anmeldelser og oppsummeringer fra sider som What's Alan Watching, The A.V. Club og andre relevante sider. I tillegg kan brukere poste sine egne anmeldelser og diskutere episoder i diskusjonsforumet.

Poenget bak prototypen er at man kun skal trenge å besøke ett nettsted for å få all den informasjonen man trenger. Serieguiden er laget i Photoshop, så du kan stoppe å lete etter en link til siden.