Siste året på Nye Medier krever at man forstår det man lærte de tidligere semestrene, da det hele kulminerer i en praktisk og teoretisk bacheloroppgave.

Del 1: Systemutvikling og det store perspektivet

I systemutvikling lærte vi hvordan man skal planlegge et prosjekt, og utføre det fra start til slutt. Så brukte vi den lærdommen til å utvikle et egetvalgt utviklingsprosjekt. Min gruppe valgte å lage en Android-applikasjon som skal forenkle hverdagen for folk som tar medisiner. Tanken var at brukerne skulle kunne scanne sine medisiner ved enten å scanne strekkoden eller en QR-kode på medisinen, og få påminnelser om når man skal ta medisinene, og når de må fornye resepten eller hente flere piller på apoteket.

Vi skrev et Project Initiation Document hvor vi beskrev bakgrunnen, målene, hvorfor prosjektet er viktig, omfanget for prosjektet og en rekke punkter under tidsplanlegging og milestones. Vi endte opp med følgende prosjektplan:

For utviklingen valgte vi å bruke Titanium, da vi ikke hadde tid til å sette oss inn i hardcore Android-koding (selv om flere på gruppen kunne Java). Dette valget viste seg å ikke holde i lengden, men var veldig bra for kjapp prototyping. Vi brukte versjonskontrollsystemet Git for å samarbeide om koden, og testet prototypen både i Android emulator og få forskjellige mobiler.

Samtidig som vi drev med utviklingen, tok vi kontakt med apoteker for å høre hva de syns om ideen. Vi fikk blant annet positivt svar tilbake fra Vituaspotek:

[…] det kan være interessant for Vitusapotek å tilby dette til sine kunder forutsatt at applikasjonen er enkel å ta i bruk og oppfyller de nødvendige faglige krav i forhold til kundens medisinbruk, slik at den gir et riktig bilde av pasientens medisinbruk/behov.

I tillegg utførte vi fortløpende brukertester på hver prototype som var med på å forme designet på applikasjonen. Den endelige prototypen vår hadde en database over medisiner, men selve scanne-delen lot seg ikke gjøre i Titanium, så vi lagde en fake scanner, noe som fungerte greit nok for brukertesting.

Vi valgte å kalle applikasjonen vår for MyMeds og la den ut på Android Marketplace, mest for moro. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt, da jeg etter noen måneder fikk et såkalt "cease and desist"-brev fra en advokat i USA, som på vegne av sin kunde ba oss om å fjerne applikasjonen eller møte i en eventuell rettsak.

Vi fjernet da applikasjonen.

Det andre faget vi hadde dette semesteret var "teknologi, kultur og samfunn". Der så vi på forholdet mellom medieteknologi og samfunn, og hvordan man kan fortolke fremveksten av medieteknologier. Her så vi på forskjeller mellom deterministiske synpunkter, og de som mener teknologi er et produkt av samfunnet det skapes i og samspillet mellom mennesket og teknologien.

Dette var et spennende fag, enn om veldig teoretisk. Det får en til å innse hvor komplekst fremveksten av teknologi er. Og hvordan kan det ha seg at flere personer, uten kontakt med hverandre, fant opp lyspæren på samme tidspunkt?

Del 2: Bacheloroppgave

Det andre semesteret skulle vi samarbeide med en bedrift, og min gruppe var så heldige at vi fikk samarbeide med Bergens Tidende (BT). Vi satte oss ned med de og fant ut hva de ønsket seg. Valget falt på et varslingsverktøy som skulle holde journalistene oppdatert på hvordan artiklene deres ble delt og snakket om på sosiale medier. Dette var uten tvil det mest komplekse vi noen sinne hadde begitt oss ut på, og spesielt kom systemutviklingsfaget godt med her. I tillegg måtte vi planlegge en logisk backend med database og REST-henting av informasjon fra sosiale medier.

Jeg skal ikke gå inn for mye i det tekniske for da ville dette blitt et alt for langt innlegg. Men kort forklart hadde vi en database over alle journalistene, som vi koblet opp mot artiklene de hadde publisert i BT. Slik kunne vi krysse disse med artikler som ble delt på sosiale medier og deres kommentarsystem Disqus, og gi individuelle journalister varslinger.

Etter en rekke møter med journalistene på huset, kom vi frem til at det de var interessert i var konstruktive tilbakemeldinger fra leserne sine. De ville ikke ha alt det negative som følger med kommentarsystemer på nett. Det var derfor ikke nok bare å samle samtalene fra alle de forskjellige mediene, vi måtte også rangere de og velge ut kun "relevante" kommentarer.

For å filtrere og analysere kommentarene lagde vi et vektesystem som ser på de individuelle ordene i hver kommentar. Disse kryssrefererer vi med ord vi har rangert sammen med journalistene som de anser som positive eller negative. Så summerer vi antall positive og negative ord og gir kommentaren en samlet score. Er denne scoren høyere enn et gitt punkt, vil journalisten så få et varsel på epost.

Dette er veldig enkelt forklart, selve systemet er mer komplekst og vekting er mer nyansert, men man ikke gi ut alle business-hemmelighetene heller!

Dette prosjektet var uten tvil uhyre læringsrikt. Vi jobbet med teknologier vi ikke har jobbet med før, som PHP-rammeverk, REST og semantisk analyse. Det var også interessant og jobbe for en reell kunde og jobbe i deres lokaler. De stilte seg alltid veldig positive til oss og var mye med i utviklingen av systemet. Etterhvert som journalistene forstod omfanget av verktøyet fikk de også mer interesse, og prosjektet vokste seg større enn hva vi kunne utrette på ett semester. Utviklingspotensialet var med andre ord stort!

Jeg startet på denne linjen for tre år siden, uten å egentlig kunne noe særlig bortsett fra litt helt basic HTML. Jeg har alltid vært teknologiinteressert, men aldri vært så veldig "hands on". Nå føler jeg at jeg sitter igjen med mye kunnskap jeg ikke hadde før, og en glød for programmering og design som jeg ikke kunne se for meg på forhånd.

Jeg ser på meg selv hovedsakelig som en front-end designer, men erfaringen som back-end utvikler tror jeg er veldig viktig å ta med seg videre inn i en jobbsituasjon. I tillegg har jeg fått erfaring med brukertesting og planlegging av prosjekter, og føler derfor å ha et godt utgangspunkt for å samarbeide med en rekke forskjellige mennesker. Det er den største nytteverdien med å ta nye medier.

Man lærer mange forskjellige perspektiv, og hvordan man forholder seg til de forskjellige. Man blir et nyttig bindeledd mellom teknologi og teori, design og infrastruktur. En posisjon som kanskje mangler i dagens arbeidsliv, hvor alle er veldig spesialiserte.

Nå skal jeg møte nye utfordringer i det jeg flytter til Oslo for å ta en mastergrad i interaksjonsdesign. Måtte disse to årene bli like lærerike som de tre første!